Foredraget på Tirsdag var veldig interessant. Jeg har alltid forestilt meg en Buddhist som en annerledes person. Kanskje ikke en typisk norsk mann. Men dette var jo tydeligvis tilfellet. Ove så ut som en helt vanlig nordmann. Jeg hadde aldri gjettet at han var buddhist. Han begynte med å fortelle litt om seg selv, og hvordan han selv ble buddhist. Jeg synes dette var veldig interessant, fordi jeg har aldri forestilt meg at folk bare plutselig blir buddhist.
Det jeg reagerte mest på var hvor vennlig han var. Han virket som verdens snilleste mann. Han snakket lavt, smilte hele tiden, og tok seg god tid til hvert spørsmål. Han virket så rolig og tålmodig. Akkurat som ingenting plaget ham. Å måten han håndterer tragedier. Han fremstiller alt som naturlig og lett. Buddhister har et veldig avslappet forhold til livet. Det at alt skjer for en grunn, virker som en god leveregel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar