GoAnimate.com: Forlovelse by Lissor
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
fredag 5. juni 2009
søndag 24. mai 2009
onsdag 13. mai 2009
mandag 4. mai 2009
Norsk språk om hundre år
Om hundre år tror jeg de norske skriftspråkene vill være Bokmål og Engelsk. Jeg tror at Nynorsk detter ut, Bokmål blir mer og mer utviklet mot engelsk og at Engelsk vil blir étt av to norske skriftspråk. Dialektene vil bli påvirket av Engelske slang-ord fra film og litteratur, og vil gradvis ta inn flere ord. Overganger fra Bokmål til engelsk vil gå gradvis, og er gjerne ikke "ferdig" utviklet før om flere hundre år. Språket vårt har alltid være under utvikling, og vil nok alltid være det og.
Språklige fremtider av Helene Uri
Hovedsynspuntet i tekten er forandringen i språket. Om hvor forandringene kommer fra, og hvor mye engelsk vi tar inn. Diktet av Øyvind Rimbereid var et godt eksempel. Der er ordene skrevet på engelsk-norsk. Når du uttaler ordene, høres de engelsk ut, men de er skrevet slik som det blit uttalt. Sj-lyden og Kj-lyden er også et sentralt tema. Hvordan unge uttaler lydene, og at de brukes forkjellig i samtale med voksen og ung.
Hun argumenterer men at de unge er dårlige i gramatikk. Og mener at hvis noen prøver og stresser med å få inn en gramatikk regel, vill denne bli borte med en gang.
Hun argumenterer men at de unge er dårlige i gramatikk. Og mener at hvis noen prøver og stresser med å få inn en gramatikk regel, vill denne bli borte med en gang.
mandag 20. april 2009
Kommentaren
A)
Motstanderne mot dødsstraff i- og utenfor USA mener at Texas begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem.
* Mostanderene mener dette. Meninger er påstander.
Den pågående interne kritikken mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker begynner nå å bli tatt på alvor.
* Personen
Beazleys første forsvarer, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kammeratene til Beazley.
* Å ikke gidde noe, er en påstand.
Ingen er i tvil om at Beazley var med på et grusomt mord.
* Noen mener dette var grusom, andre mener kanskje ikke det.
Det er oppsiktsvekkende at Beazley-saken er den tredje utsettelsen av dødsdom i Texas i år.
* Det er ingen fasitsvar på om dette var oppsiktsvekkende. Noen brydde seg kanskje, men det kan gått være at flertallet ikke gjorde det.
B)
Forfatteren har brukt ord som fremhever sin subjektive mening om saken:
*Grusomt mord
*Den internasjonale stormen
Motstanderne mot dødsstraff i- og utenfor USA mener at Texas begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem.
* Mostanderene mener dette. Meninger er påstander.
Den pågående interne kritikken mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker begynner nå å bli tatt på alvor.
* Personen
Beazleys første forsvarer, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kammeratene til Beazley.
* Å ikke gidde noe, er en påstand.
Ingen er i tvil om at Beazley var med på et grusomt mord.
* Noen mener dette var grusom, andre mener kanskje ikke det.
Det er oppsiktsvekkende at Beazley-saken er den tredje utsettelsen av dødsdom i Texas i år.
* Det er ingen fasitsvar på om dette var oppsiktsvekkende. Noen brydde seg kanskje, men det kan gått være at flertallet ikke gjorde det.
B)
Forfatteren har brukt ord som fremhever sin subjektive mening om saken:
*Grusomt mord
*Den internasjonale stormen
tirsdag 14. april 2009
Idas dans
“Ida’s dans” is about Ida’s last 14 months of life. In the age of 18 the doctors find out she have Leukemia. (Leukemia is cancer of the bone morrow, lymph nodes or other places that produce white blood cells.) That’s when the big process with cures and treatments started.
Her mother Gunnhild Corwin writes the novel. She describes the situation very good from a mother’s point of view. Just something easy like taking a shower, or pie, was a fight for Ida. She had inflammation in both of her legs, so it was hard to stand up or go, and constantly high fever didn’t exactly help. While going thru the biggest cures, she told her mother she just wanted to die. She was tired of pain and feeling helpless.
Ida used to be a healthy and strong dancer, and had to drop the musical on school. Her teacher told her she would get a solo on the next musical when she was healthy. Ida was looking forward to that.
The book is for everybody. I haven’t read it out yet, but I love the book. I have cried since the 3rd side. Sometimes because its sad, and sometimes because everything seems to go so well, and they deserve it.
fredag 27. mars 2009
Post-it Reklame
Reklamen er lager av Lise Lotte, Lisa og Maren. Vi begynnte med å tenke på hva vi bruker post-it lappene til. Og i og med at vi går på skole og både prøver og eksamen er et sentralt og viktig emne, valgte vi å brude dette i reklamen. Reklamen er altså rettet til elever og studenter.
Som du ser har vi valgt ett bilde i svart og hvitt. Det viktige i reklamen, altså post-it lappene, er farget i sterke farger. Post-it lappene er det første du ser på bildet. Ovenfor står det "remember anything". Ordene er skrevet rett, men gramatikken her er feil. Det er noe som blir lagt godt merke til.
Reklamen kan brukes i blader på internett eller i "busslommer".
fredag 6. mars 2009
Saktekster
Innledning -
• Saktekst er en tekst som forteller eller prøver å fortelle om virkeligheten slik den er eller var.
• En tekst som blander fakta og fiksjon, kalles faksjon.
• Sakstekstene gir ikke så god tolkningsmulighet som fiksjonstekster.
Beskrivende saktekster –
• Beskrivende takst kan være en oppskrift eller en bruksanvisning
• Beskrivende tekster skal være blottet for subjektive eller personlige meninger og holdninger.
Referattekst-
• Korrespondenter og journalister har som hovedoppgave å informere oss om det viktigste sakene og begivenhetene rundt om i verden.
• En referattekst skal fortelle om det viktigste i hendelser, og utelate detaljer og personlige meninger.
Tekstreferat-
• Å beherske referatteknikken innebærer å skille det vesentlige fra det uvesentlige.
• Hovedprinsippet kan være å konsentrere seg om hovedpunktene i originalteksten å gjengi dem nøytralt.
• Testreferat skrives alltid i presens.
Resymé-
• Et enda kortere enn referat.
• Trenger ikke ha sammenhengende tekst, men skal forstås av leseren.
Møtereferat-
• Skrives i preteritum.
• Et møtereferat gir informasjon om et møte på en oversiktelig måte og språkføringen generelt må ikke røpe referentens holdninger.
Rapport-
• En rapport utformes gjerne som et oppdrag.
• En rapport skal være dokumentasjon av faktiske forhold, og kanskje danne grunnlag for videre avgjørelser.
• Rapporten må gi et fullstendig og korrekt bilde av det som har skjedd. Den skal også inneholde vurdering eller oppfatning av saksforholdet.
Informerende artikkel-
• Artikkel- hovenhensikten med disse tekstene å beskrive eller informere om en sak, en hendelse, et fenomen eller en person.
• Evnen til å se flere sider ved en sak og argumentere grundig er viktig for blant annet å motvirke fordommer.
Møte med beskrivende tekster -
• Beskrivende tekst er en viktig kilde til kunnskap og opplysning.
• Formålet med beskrivende tekst er å informere eller opplyse mottakeren om noe.
• Overskriften - Signaliserer tema for hele teksten. Den er presis og direkte uten billedlige ord eller utrykk.
• Struktur for hele teksten – Teksten blir delt inn i tre hoveddeler og følger artikkelsjangeren med en innledning, en hoveddel og en avslutning.
• Struktur innenfor avsnitt – Hvert avsnitt åpner med en temasetning. Denne setninger viser hva som behandles i hele avsnittet.
• Språkføring ord og utrykk – Beskrivende tekster preges generelt av en nøytral og objektiv språkføring.
• Nyansert språkbruk – Å komme med bombastiske utsagn kan lett grense til usakelighet. småord og utrykk kan nyansere fortellingen , som også kan bidra til å styrke den balanserte og objektive framstillingen
Å skrive refererende tekst –
• I mange fag på skolen er det nyttig å beherske referatteknikkene.
• Å skrive referat kan være viktig for læringsstrategien din.
Kjennetegn Forklaring
Innledning ( eller ”hode” ) med fakta opplysninger Viktige opplysninger om tid/sted/deltakere/referent/hva saken gjelder. Bru av overskrift kan være hensiktsmessig.
Kort versjon Skal forkorte den opprinnelige hendelsen eller teksten uten at hovedmeningen/hovedinnholdet går tapt.
Det vesentlige Skal ha med det vesentlige som ofte er det generelle/hovedlinjene/hovedpoengene. Overskrift og åpningen på hvert avsnitt vil gi noen knagger for det vesentlige innholdet.
Økonomisk Skal utelate alle detaljer som eksempler, gjentakelser, fyllestoff/tomprat, underordnede momenter eller i det spesielle
Kronologisk struktur Skal følge den samme strukturen, disposisjonen eller forløpet som den originale teksten eller hendelsen har. Skal ha samme rekkefølge på momentene.
Lojal Skal være lojal overfor hensikten eller meningen i den opprinnelige teksten eller hendelsen.
Nøytral objektiv Den som gjengir, skal holde avstand til den som refereres og ikke vurdere det som er sakt/skrevet eller har hendt. Skal unngå å være personlig eller subjektiv.
Sammenhengende tekst Skal skrives som sammenhengende tekst, med fullstendige setninger. Avsnittsmarkering kan følge hovedinnholdet i den opprinnelige teksten eller handlingen. Unntatt fra dette kan være resymé
Språk Skal ha klart og enkelt språk. Bruk gjerne egne ord. Unngå personlig utrykksmåte og stiltone som slanguttrykk og moteord.
Argumenterende saktekster –
• Reklame har ofte et fristende budskap.
Argumenterende sjangre –
• Argumenterende tekster er samlebetegnelse på forskjellige saktekster som bruker argumenter får å endre på vår innstilling, og våre holdninger eller meninger.
• Reklame, Kampanjetekster, leserinnlegg, anmeldelse, søknad og kommentarartikkel- Alle begrunner HVOFOR en sak, et produkt eller en mening er god eller dårlig.
• Argumenterende tekster prøver å overbeviste oss med argumenter for eller mot produktet, meningen eller saken.
• Vi møter ofte disse tekstene i medier som nett-tekster, aviser, fjernsyn, blader og radio.
Reklame og kampanjetekster –
• Dette er den gruppa av saktekster som tydeligst har som formål å påvirke oss.
• Reklame har ett eneste siktemål- å få folk så interessert i produktet, at de kjøper det.
Leserinnlegg –
• Det brukes ofte i debattprogrammer på TV, hvor seerne kan sende tekstmelding om deres mening i for eksempel en politisk diskusjon.
• Blogg er en type leserinnlegg.
• De fleste aviser i dag har sine ”weblogger” for publikum.
• Generelt har leserinnlegg et dobbelt siktemål; dels ønsker senderen å lufte sine meninger, å dels for å få gehør for synspunktene hos andre.
• Språket i et leserinnlegg blir ofte følelsesladet og temperamentsfullt.
Anmeldelser –
• Er ofte en blanding av en presentasjon og en vurdering av en bok/film/teater eller musikk.
• Lengden på anmeldelser varierer veldig.
• ”terningkast” er en type for anmeldelse.
• I anmeldelser er det anmelderens personlige vurderinger som fungerer som råd til mottakerene, anbefale eller fraråde.
Artikkel : Kommentaren –
• Forfatteren forteller hva han mener om saken/hendelsen.( en meningsytring)
• Forfatteren prøver ikke bare å formiddle saken, men også påvirke leserens innstilling og holdning til temaet.
• Er vanlig i de fleste aviser.
Søknad –
• Søknad er egentlig en reklame om deg selv.
• Selv om hensikten er å overbevise en arbeidsgiver om at du bør få jobben du søker, er språket nøytralt, stiltonet dempet og må være uten feil.
• Utformingen av en søknad har ett fast oppsett:
Avsender, adresse, dato, overskrift, selve innholdet med presentasjon av utdannelse erfaringer og eventuelle tillitsverv eller hobbyer.
• Må alltid signeres for hånd.
Oppsummering –
Sjanger Hensikt Kjennetegn
Leserinnlegg Teksten har til hensikt å utrykke personlige og subjektive meninger og dele disse med andre der hensikten også er å overbevise andre. Sterkt personlig tekst, farget av senderens meninger, følelser og språklige utrykk., Kort tekst uten særlig fordypninger.
Lederartikkel i en avis, kommentar, kronikk Teksten har til hensikt å formidle senderens synspunkter om en aktuell sak, og på den måten påvirke leseren til samme syn eller innstilling. Dersom argumentasjonen virker overbevisende, vil teksten influere på mottakerens innstilling Føler artikkel som sjanger. Ofte lengre tekst om en aktuell sak med utdypninger, vurderinger og drøftninger. Farget av senderens personlige syn på saken. Ofte saklig fremstilling.
Anmeldelse Teksten retter deg direkte mot mottakerne ved å anbefale eller frarå mottakerene en film, bok, musikk o.l Kombinerer ofte en presentasjon av kulturuttrykk ( film, bok, musikk, teater, konsert) med en vurdering. Vurderingen er ofte framtredende og preget av anmelderens personlige smak.
Reklame, kampanje Teksten har til hensikt å påvirke mottakeren og få ham til å endre holdning/kjøpe et produkt Fokus på produktet og mottakerene med ensidig positiv vinkling. Reklame og kampanjetekster benytter et rikt spekter av virkemidler for formålet.
Søknad Hensikten er å overbevise mottakeren om at du er egnet til det du søker Følger et fast oppsett. Språkstilen er nøytral og formell. Søknaden har fokus på avsender, eller den som skriver søknaden.
Indirekte og skjulte argumenter –
• ”Mår’u så maarud”
• Små virkemiddeler som blir satt sammen med f.eks bilde, og blir forsterket.
• Argumentere selektiv.
• Vekst på det positive i produktet.
• Bruk av penge folk som spiller på sex og følelser.
Direkte og åpne argumenter –
• ”Å snakke rett fra leveren” og ”å kalle en spade for en spade”.
• Si hva du mener rett ut.
• Åpen og direkte argumentasjon krever at du går i dybden.
Oppbyggingen av argument –
• Et argument består av forklaringer, bgrunnelser eller utdypninger av en påstand.
• Det første setningen i et argument viser tema for hele argumentet. Denne setningen kalles temasetningen.
Argumentets holdbarhet og relevans –
• Det er sammenheng mellom påstanden og de utdypende setningene som følger etter påstanden. Vi sier da at argumentet er holdbart og har relevans.
• Et holdbart argument vil si at argumentet er sant eller virer sansynlig.
• Et relavant argument vil si at argumentet har med hele saken eller temaet og gjøre.
• At argument ute holdbarhet eller relevant er usakelig.
Hvordan skal argumentene struktureres til en logisk tekst?
• En norsk forfatter kjenner de fleste til reglene eller normene for sjangeren, men i andre land kan de ha andre strukturer, som fører til at vi syns disse tekstene er rotete.
• Fortellende tekster følger en kronologisk struktur.
Møte med argumenterende tekster -
• I Både som tolker og skaper av en tekst må du vite hva som er hensikten eller formålet med en tekst.
• Når du selv formidler noe, må du velge sjanger, være bevisst på hvem dens kal rettes til og i hvilke sammenhenger den skal fungere.
Å skrive argumenterende tekster –
• Å skrive er en møysommelig og krevende prosess.
• Når du skriver argumenterende tekster må du formidle egne meininger og holdninger og også oppnå støtte for egne synspunkter ved og overbevise andre.
• Du må holde orden på innholdet. Og følge sjangeren du har valgt.
Fortellende sakstekster –
Narrativ journalistikk
• En skrivemåte som formidler kunnskap og informasjon ved og å bruke virkemidler som handling og dramaturgi, scenisk fremstilling og personfokusering.
• Denne skrivemåten representerer en annen og mer tradisjonell retning innenfor nyhetsjournalistikken.
Fortellingens gjennombrudd –
• Som litterær sjanger har fortellingen alltid vært svært utbredt, ikke minst innenfor populærkulturen.
• Men innenfor de egentlige saktekstene har fortellingen i perioder hatt lavere status.
• På midten av 1980-åra brøt den fortellende sjangeren gjennom i en rekke vitanskaper, fag, og sjangere, som for eksempel litteraturvitenskap, jus, astrologi, teologi, psykologi og historie.
Kjernefortellinger i reklamen –
• Hovedhensikten med reklame er å påvirke oss, oftest til å kjøpe et produkt.
• Lyrisk beskrivende reklame blir gjennom bruk av ord, bilder og musikk nermest kunne kalles en ”lovsang til produktet”.
Fortellende reklamefilmer –
• Reklamefilmer blir brukt til kommersielt fjernsyn og på kino består ofte av små fortellinger som varer i ca 30 sekunder.
• Slike reklamefilmer argumenterer på en indirekte måte ved og benytte seg av en underholdene fortelling som hovedvirkemiddel.
Når fortellingen forklarer –
• Fortelling er en forklarende og formiddlende måte og videre forklare kunnskap på
Faksjon –
• Som vi har sett egner fortellingen seg til å skape et følelsesmessig engasjement hos leseren, lytteren, og seeren.
• Vi vet at personene og handlingen i en fortelling er oppdiktet, men det kan likevel ha en betydning for oss.
• Saktekst er en tekst som forteller eller prøver å fortelle om virkeligheten slik den er eller var.
• En tekst som blander fakta og fiksjon, kalles faksjon.
• Sakstekstene gir ikke så god tolkningsmulighet som fiksjonstekster.
Beskrivende saktekster –
• Beskrivende takst kan være en oppskrift eller en bruksanvisning
• Beskrivende tekster skal være blottet for subjektive eller personlige meninger og holdninger.
Referattekst-
• Korrespondenter og journalister har som hovedoppgave å informere oss om det viktigste sakene og begivenhetene rundt om i verden.
• En referattekst skal fortelle om det viktigste i hendelser, og utelate detaljer og personlige meninger.
Tekstreferat-
• Å beherske referatteknikken innebærer å skille det vesentlige fra det uvesentlige.
• Hovedprinsippet kan være å konsentrere seg om hovedpunktene i originalteksten å gjengi dem nøytralt.
• Testreferat skrives alltid i presens.
Resymé-
• Et enda kortere enn referat.
• Trenger ikke ha sammenhengende tekst, men skal forstås av leseren.
Møtereferat-
• Skrives i preteritum.
• Et møtereferat gir informasjon om et møte på en oversiktelig måte og språkføringen generelt må ikke røpe referentens holdninger.
Rapport-
• En rapport utformes gjerne som et oppdrag.
• En rapport skal være dokumentasjon av faktiske forhold, og kanskje danne grunnlag for videre avgjørelser.
• Rapporten må gi et fullstendig og korrekt bilde av det som har skjedd. Den skal også inneholde vurdering eller oppfatning av saksforholdet.
Informerende artikkel-
• Artikkel- hovenhensikten med disse tekstene å beskrive eller informere om en sak, en hendelse, et fenomen eller en person.
• Evnen til å se flere sider ved en sak og argumentere grundig er viktig for blant annet å motvirke fordommer.
Møte med beskrivende tekster -
• Beskrivende tekst er en viktig kilde til kunnskap og opplysning.
• Formålet med beskrivende tekst er å informere eller opplyse mottakeren om noe.
• Overskriften - Signaliserer tema for hele teksten. Den er presis og direkte uten billedlige ord eller utrykk.
• Struktur for hele teksten – Teksten blir delt inn i tre hoveddeler og følger artikkelsjangeren med en innledning, en hoveddel og en avslutning.
• Struktur innenfor avsnitt – Hvert avsnitt åpner med en temasetning. Denne setninger viser hva som behandles i hele avsnittet.
• Språkføring ord og utrykk – Beskrivende tekster preges generelt av en nøytral og objektiv språkføring.
• Nyansert språkbruk – Å komme med bombastiske utsagn kan lett grense til usakelighet. småord og utrykk kan nyansere fortellingen , som også kan bidra til å styrke den balanserte og objektive framstillingen
Å skrive refererende tekst –
• I mange fag på skolen er det nyttig å beherske referatteknikkene.
• Å skrive referat kan være viktig for læringsstrategien din.
Kjennetegn Forklaring
Innledning ( eller ”hode” ) med fakta opplysninger Viktige opplysninger om tid/sted/deltakere/referent/hva saken gjelder. Bru av overskrift kan være hensiktsmessig.
Kort versjon Skal forkorte den opprinnelige hendelsen eller teksten uten at hovedmeningen/hovedinnholdet går tapt.
Det vesentlige Skal ha med det vesentlige som ofte er det generelle/hovedlinjene/hovedpoengene. Overskrift og åpningen på hvert avsnitt vil gi noen knagger for det vesentlige innholdet.
Økonomisk Skal utelate alle detaljer som eksempler, gjentakelser, fyllestoff/tomprat, underordnede momenter eller i det spesielle
Kronologisk struktur Skal følge den samme strukturen, disposisjonen eller forløpet som den originale teksten eller hendelsen har. Skal ha samme rekkefølge på momentene.
Lojal Skal være lojal overfor hensikten eller meningen i den opprinnelige teksten eller hendelsen.
Nøytral objektiv Den som gjengir, skal holde avstand til den som refereres og ikke vurdere det som er sakt/skrevet eller har hendt. Skal unngå å være personlig eller subjektiv.
Sammenhengende tekst Skal skrives som sammenhengende tekst, med fullstendige setninger. Avsnittsmarkering kan følge hovedinnholdet i den opprinnelige teksten eller handlingen. Unntatt fra dette kan være resymé
Språk Skal ha klart og enkelt språk. Bruk gjerne egne ord. Unngå personlig utrykksmåte og stiltone som slanguttrykk og moteord.
Argumenterende saktekster –
• Reklame har ofte et fristende budskap.
Argumenterende sjangre –
• Argumenterende tekster er samlebetegnelse på forskjellige saktekster som bruker argumenter får å endre på vår innstilling, og våre holdninger eller meninger.
• Reklame, Kampanjetekster, leserinnlegg, anmeldelse, søknad og kommentarartikkel- Alle begrunner HVOFOR en sak, et produkt eller en mening er god eller dårlig.
• Argumenterende tekster prøver å overbeviste oss med argumenter for eller mot produktet, meningen eller saken.
• Vi møter ofte disse tekstene i medier som nett-tekster, aviser, fjernsyn, blader og radio.
Reklame og kampanjetekster –
• Dette er den gruppa av saktekster som tydeligst har som formål å påvirke oss.
• Reklame har ett eneste siktemål- å få folk så interessert i produktet, at de kjøper det.
Leserinnlegg –
• Det brukes ofte i debattprogrammer på TV, hvor seerne kan sende tekstmelding om deres mening i for eksempel en politisk diskusjon.
• Blogg er en type leserinnlegg.
• De fleste aviser i dag har sine ”weblogger” for publikum.
• Generelt har leserinnlegg et dobbelt siktemål; dels ønsker senderen å lufte sine meninger, å dels for å få gehør for synspunktene hos andre.
• Språket i et leserinnlegg blir ofte følelsesladet og temperamentsfullt.
Anmeldelser –
• Er ofte en blanding av en presentasjon og en vurdering av en bok/film/teater eller musikk.
• Lengden på anmeldelser varierer veldig.
• ”terningkast” er en type for anmeldelse.
• I anmeldelser er det anmelderens personlige vurderinger som fungerer som råd til mottakerene, anbefale eller fraråde.
Artikkel : Kommentaren –
• Forfatteren forteller hva han mener om saken/hendelsen.( en meningsytring)
• Forfatteren prøver ikke bare å formiddle saken, men også påvirke leserens innstilling og holdning til temaet.
• Er vanlig i de fleste aviser.
Søknad –
• Søknad er egentlig en reklame om deg selv.
• Selv om hensikten er å overbevise en arbeidsgiver om at du bør få jobben du søker, er språket nøytralt, stiltonet dempet og må være uten feil.
• Utformingen av en søknad har ett fast oppsett:
Avsender, adresse, dato, overskrift, selve innholdet med presentasjon av utdannelse erfaringer og eventuelle tillitsverv eller hobbyer.
• Må alltid signeres for hånd.
Oppsummering –
Sjanger Hensikt Kjennetegn
Leserinnlegg Teksten har til hensikt å utrykke personlige og subjektive meninger og dele disse med andre der hensikten også er å overbevise andre. Sterkt personlig tekst, farget av senderens meninger, følelser og språklige utrykk., Kort tekst uten særlig fordypninger.
Lederartikkel i en avis, kommentar, kronikk Teksten har til hensikt å formidle senderens synspunkter om en aktuell sak, og på den måten påvirke leseren til samme syn eller innstilling. Dersom argumentasjonen virker overbevisende, vil teksten influere på mottakerens innstilling Føler artikkel som sjanger. Ofte lengre tekst om en aktuell sak med utdypninger, vurderinger og drøftninger. Farget av senderens personlige syn på saken. Ofte saklig fremstilling.
Anmeldelse Teksten retter deg direkte mot mottakerne ved å anbefale eller frarå mottakerene en film, bok, musikk o.l Kombinerer ofte en presentasjon av kulturuttrykk ( film, bok, musikk, teater, konsert) med en vurdering. Vurderingen er ofte framtredende og preget av anmelderens personlige smak.
Reklame, kampanje Teksten har til hensikt å påvirke mottakeren og få ham til å endre holdning/kjøpe et produkt Fokus på produktet og mottakerene med ensidig positiv vinkling. Reklame og kampanjetekster benytter et rikt spekter av virkemidler for formålet.
Søknad Hensikten er å overbevise mottakeren om at du er egnet til det du søker Følger et fast oppsett. Språkstilen er nøytral og formell. Søknaden har fokus på avsender, eller den som skriver søknaden.
Indirekte og skjulte argumenter –
• ”Mår’u så maarud”
• Små virkemiddeler som blir satt sammen med f.eks bilde, og blir forsterket.
• Argumentere selektiv.
• Vekst på det positive i produktet.
• Bruk av penge folk som spiller på sex og følelser.
Direkte og åpne argumenter –
• ”Å snakke rett fra leveren” og ”å kalle en spade for en spade”.
• Si hva du mener rett ut.
• Åpen og direkte argumentasjon krever at du går i dybden.
Oppbyggingen av argument –
• Et argument består av forklaringer, bgrunnelser eller utdypninger av en påstand.
• Det første setningen i et argument viser tema for hele argumentet. Denne setningen kalles temasetningen.
Argumentets holdbarhet og relevans –
• Det er sammenheng mellom påstanden og de utdypende setningene som følger etter påstanden. Vi sier da at argumentet er holdbart og har relevans.
• Et holdbart argument vil si at argumentet er sant eller virer sansynlig.
• Et relavant argument vil si at argumentet har med hele saken eller temaet og gjøre.
• At argument ute holdbarhet eller relevant er usakelig.
Hvordan skal argumentene struktureres til en logisk tekst?
• En norsk forfatter kjenner de fleste til reglene eller normene for sjangeren, men i andre land kan de ha andre strukturer, som fører til at vi syns disse tekstene er rotete.
• Fortellende tekster følger en kronologisk struktur.
Møte med argumenterende tekster -
• I Både som tolker og skaper av en tekst må du vite hva som er hensikten eller formålet med en tekst.
• Når du selv formidler noe, må du velge sjanger, være bevisst på hvem dens kal rettes til og i hvilke sammenhenger den skal fungere.
Å skrive argumenterende tekster –
• Å skrive er en møysommelig og krevende prosess.
• Når du skriver argumenterende tekster må du formidle egne meininger og holdninger og også oppnå støtte for egne synspunkter ved og overbevise andre.
• Du må holde orden på innholdet. Og følge sjangeren du har valgt.
Fortellende sakstekster –
Narrativ journalistikk
• En skrivemåte som formidler kunnskap og informasjon ved og å bruke virkemidler som handling og dramaturgi, scenisk fremstilling og personfokusering.
• Denne skrivemåten representerer en annen og mer tradisjonell retning innenfor nyhetsjournalistikken.
Fortellingens gjennombrudd –
• Som litterær sjanger har fortellingen alltid vært svært utbredt, ikke minst innenfor populærkulturen.
• Men innenfor de egentlige saktekstene har fortellingen i perioder hatt lavere status.
• På midten av 1980-åra brøt den fortellende sjangeren gjennom i en rekke vitanskaper, fag, og sjangere, som for eksempel litteraturvitenskap, jus, astrologi, teologi, psykologi og historie.
Kjernefortellinger i reklamen –
• Hovedhensikten med reklame er å påvirke oss, oftest til å kjøpe et produkt.
• Lyrisk beskrivende reklame blir gjennom bruk av ord, bilder og musikk nermest kunne kalles en ”lovsang til produktet”.
Fortellende reklamefilmer –
• Reklamefilmer blir brukt til kommersielt fjernsyn og på kino består ofte av små fortellinger som varer i ca 30 sekunder.
• Slike reklamefilmer argumenterer på en indirekte måte ved og benytte seg av en underholdene fortelling som hovedvirkemiddel.
Når fortellingen forklarer –
• Fortelling er en forklarende og formiddlende måte og videre forklare kunnskap på
Faksjon –
• Som vi har sett egner fortellingen seg til å skape et følelsesmessig engasjement hos leseren, lytteren, og seeren.
• Vi vet at personene og handlingen i en fortelling er oppdiktet, men det kan likevel ha en betydning for oss.
fredag 13. februar 2009
Film Analyse
Utvikling av filmmanus:
• Pitch- første trinne i å utvikle et filmmanus. ( handlingsreferat)
• Synopsis- neste trinn. - kort novelle
• Treatment - lang novelle
• Filmmanus - litterer dramatekst
• Story board - scenen blir representert med bildeskisse og blir derme en medietekst.
Bildeutsnitt
• Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.( en del av virkeligheten )
• Ultratotalt bildeutsnitt - gir oversikt
• Ultranært bildeusnitt - går svært tett inn på motivet/personen
• Totalbilde- halvtotalt/halvnært bilde, nærbilde
• Nærbildet skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
• Chaplin - "totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”. ( har blitt en ”regel” )
Kameravinkel
• Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personen ( froskevinkel )
• Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personen. ( fuglevinkel )
• Kameravinkel = et moralsk spørsmål
Klipping
• En film er sammensatt av mange klipp.
• ”Bindemiddel” og ”bruer” binder klippene sammen. ( ”Lydbro” s 97 )
• Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
• Klipping i tid overlater mye til tilskuerens fantasi.
• Klipperytme - den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
• Bilde og musikk jobber effektivt sammen i det multimodale mediumet film.
• Blir musikk benyttet mot bilde, vinner musikken. Virkingen blir ofte ironi.
• Musikk har en annonserende funksjon. ( frampek )
TENK EFFEKT!
• Pitch- første trinne i å utvikle et filmmanus. ( handlingsreferat)
• Synopsis- neste trinn. - kort novelle
• Treatment - lang novelle
• Filmmanus - litterer dramatekst
• Story board - scenen blir representert med bildeskisse og blir derme en medietekst.
Bildeutsnitt
• Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.( en del av virkeligheten )
• Ultratotalt bildeutsnitt - gir oversikt
• Ultranært bildeusnitt - går svært tett inn på motivet/personen
• Totalbilde- halvtotalt/halvnært bilde, nærbilde
• Nærbildet skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
• Chaplin - "totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”. ( har blitt en ”regel” )
Kameravinkel
• Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personen ( froskevinkel )
• Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personen. ( fuglevinkel )
• Kameravinkel = et moralsk spørsmål
Klipping
• En film er sammensatt av mange klipp.
• ”Bindemiddel” og ”bruer” binder klippene sammen. ( ”Lydbro” s 97 )
• Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
• Klipping i tid overlater mye til tilskuerens fantasi.
• Klipperytme - den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
• Bilde og musikk jobber effektivt sammen i det multimodale mediumet film.
• Blir musikk benyttet mot bilde, vinner musikken. Virkingen blir ofte ironi.
• Musikk har en annonserende funksjon. ( frampek )
TENK EFFEKT!
tirsdag 13. januar 2009
fredag 9. januar 2009
Byterminalen
Oppgave 1
Scene 1- Det var en merkelig plass og spille teater på. Byterminalen.
Scene 2- Hva er situasjonen til Cecilie? Hva gjør hun på byterminalen hele tiden.
Scene 3- Forskjellen på Cecilie og Liv kommer gått frem. Liv sitter med masse håp og forventninger, mens Cecilie verken har håp eller forventninger.
Scene 4- Faren til Guro virker uansvarlig. Han burde tatt mer ansvar for Guro.
Scene 5- Guros mening om Byterminalen stemmer ganske godt overens med min egen. Det er ingen god plass.
Scene 6- Det er trist og høre om Cecilie. Hun har det ikke mye godt. Men det er mange på byterminalen som er i samme situasjon.
Scene 7- Ungdommene er byens fremtid. Syns at de er på byterminalen og ser alt som skjer der.
Scene 8- Bra at faren til Cecilie skal prøve å ”redde” henne. Men det er litt seint når hun er så langt ute på kjøret.
Scene 9- Selv Liv som kom og var kjempe glad og full av håp, mistet alt på byterminalen. Likte ikke denne scenen.
Scene 10. Den gamle garde? Hvem er de ? Jeg forstår ikke hva de har med teateret og gjøre.
Scene 11- Gretelill er den eneste fornøyde på byterminalen. Hun virker vellykket.
Scene 12- Folkene på byterminalen ser negativt på dagens ungdom. Det er de som har innvirkning på ungdommen.
Scene 13- Sangen til Welat er spesiell. Jeg tror han er innvandrer og har komt til Norge i håp om at alt skal bli perfekt.
Scene 14- Det var vemmelig at Cecilie skulle stikke seg midt på terminalen. Slik er det ikke i virkeligheten.
Scene 15- Jeg tror de fleste som opplevde situasjonen med Cecilie lære av det. Det var en lei slutt, men det beskriver hverdagen.
Scene 1- Det var en merkelig plass og spille teater på. Byterminalen.
Scene 2- Hva er situasjonen til Cecilie? Hva gjør hun på byterminalen hele tiden.
Scene 3- Forskjellen på Cecilie og Liv kommer gått frem. Liv sitter med masse håp og forventninger, mens Cecilie verken har håp eller forventninger.
Scene 4- Faren til Guro virker uansvarlig. Han burde tatt mer ansvar for Guro.
Scene 5- Guros mening om Byterminalen stemmer ganske godt overens med min egen. Det er ingen god plass.
Scene 6- Det er trist og høre om Cecilie. Hun har det ikke mye godt. Men det er mange på byterminalen som er i samme situasjon.
Scene 7- Ungdommene er byens fremtid. Syns at de er på byterminalen og ser alt som skjer der.
Scene 8- Bra at faren til Cecilie skal prøve å ”redde” henne. Men det er litt seint når hun er så langt ute på kjøret.
Scene 9- Selv Liv som kom og var kjempe glad og full av håp, mistet alt på byterminalen. Likte ikke denne scenen.
Scene 10. Den gamle garde? Hvem er de ? Jeg forstår ikke hva de har med teateret og gjøre.
Scene 11- Gretelill er den eneste fornøyde på byterminalen. Hun virker vellykket.
Scene 12- Folkene på byterminalen ser negativt på dagens ungdom. Det er de som har innvirkning på ungdommen.
Scene 13- Sangen til Welat er spesiell. Jeg tror han er innvandrer og har komt til Norge i håp om at alt skal bli perfekt.
Scene 14- Det var vemmelig at Cecilie skulle stikke seg midt på terminalen. Slik er det ikke i virkeligheten.
Scene 15- Jeg tror de fleste som opplevde situasjonen med Cecilie lære av det. Det var en lei slutt, men det beskriver hverdagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)