Analyse av lyrikk

1.Gi en presentasjon av teksten, skal inneholde
forfatter, tittel og utgivelsesår. Si og noe om formen: er
det et tradisjonelt eller modernistisk dikt?
2.Motiv. Si noe om motivet i teksten. Motivet er det
konkrete stoffet som teksten omhandler. (Tenk motiv i
forhold til et bilde - motivet er det du tar bilde av). I et
dikt: motivet er det du skriver om. Tekstens
denotasjon .
3. Hvordan er diktet komponert? Hvordan er det satt
sammen i strofer og verselinjer? Finner du
gjentakelser, paralleller eller kontraster ?
4.Se på virkemidlene i teksten. Velg ut de som er mest
sentrale og som har betydning for det du senere ser
på som tekstens tema. Hvilken virkning oppnår
forfatteren ved å bruke de virkemidlene du omtaler?
Dette siste er viktig. En god analyse er mer enn en
virkemiddelregistrering.
5.Drøft det du mener er diktets tema eller temaer -
kan være en idè, en erkjennelse eller et budskap. Vil
ofte være abstrakt, en opplevelse, stemning. Kommer
som oftest ikke direkte til uttrykk i teksten slik at man
må tolke seg frem til temaet gjennom nærlesing av
teksten.
6.Oppsummering. Sett de ulike delene sammen til en
helhet, pek på sammenhengen mellom virkemidler,
motiv, tema osv.


(Basert på Læreboken Grip teksten av Dahl m.fl.
(Aschehoug) s. 45)

Lyrikkanalyse av Månemannen

Tekst: Ingvar Hovland
Melodi: Øyvind Staveland
Sjanger: Folkerock

”Månemannen” ble spilt inn i Ryvarden fyr og i Musikkforum studio, Sandnes, og plata ble sluppet i September 2002. Truls Birkeland var med som produsent sammen med bandet Vamp som spiller og synger. Det var Majorselskapet som utgav plata Månemannen med Vidar Johnsen som vokalist.

Sangen Månemannen handler om skiftet mellom natt og dag, og hva som skjer i mellomtiden; Månen kommer opp, solen går ned, heksene tar den sist dansen før daggry, trollene kommer og vampyrene dør av sollyset.

Sangen er bygget opp i korte og setninger. Det er enkle setninger, og mye bruk av komma og punktum. Hvert vers har 4 linjer. Den førte og tredje linje rimer, og andre og fjerde linje rimer. Det er ingen bokstavelige gjentakelser uten om refrenget, men forfatteren har på en litt ”barnslig” måte, fått frem hva som skjer når sola går ned på flere og varierte måter.

Det er mye metaforer og sammenligninger. Han sammenligner for eksempel natten med en trance. Dette gir et bilde av hvor mørkt, trist og stille det er på natten. ”Nå holder verden pusten sin der ute”. Melodien til sangen stemmer ikke helt overens med min oppfattning av teksten. De synger om hvor stille natten er, og hvor trist og skummelt det kan bli, men sangen er kjempe munter. Så jeg får ikke helt de ”skummle” følelsene.

Diktets tema er skille mellom natt og dag. De skildrer omgivelsene rundt skumringen og natten. Hvordan alt forandrer seg, og verden blir en helt annen. Det er ikke så mye å tolke, det fleste kommer frem i teksten.

Jeg syns det er bra at de får med troll og hekser. Det er noe alle forbinner med natten og skogen. Det gir meg et ”bilde” av hvor handlinger blir sett ifra, og hva som skjer. Det gjør teksten mer levende og kanskje litt barnslig. Her hjelper månemannen også til, selv om det kanskje ikke er bokstavelig ment at månemannen bukker, så forklarer det at sola går ned på en mer spennende og interessant måte.

Kilder
Vamps offisielle hjemmeside

Ompa til du dør

Lyrikkvideo av Lise Lotte, Lisa og Metteline.

Book review of “Slam” by Nick Hornby

You get to know the main characters; Sam, Alicia, Andrea, Robert, Rufus and Sam’s mum. Sam is the main character. He’s the one you follow in the whole story and Alicia is his girlfriend, or I don’t know if I can call her that, but sometimes she is. Andrea and Robert are Alicia’s parents. They have very high thoughts about themselves. They are too fine for a teenage pregnancy.

The book is about teenage problems and pregnancy. The writer has chosen the main character’s background to be more or less the same as Sam’s. That gives us a bigger perspective. You get close into the character, and you get the feeling of how scary it is to be a parent at the age of 16.


The writer highlights the contrasts in the story a lot. Just when Sam found out Alicia might be pregnant, the first thing he did, was talk to TH; a poster he had on his wall. They had a long talk and TH gave him advice and told him all about what he would have done and things like that. It’s not usual to talk to a poster when you are becoming a parent, it brings up the childish part of Sam. And to me it tells that he is not ready to be a father yet.

I think it’s a very good book, and you get entertained all the time. You travel a lot in time, so there are a few repetitions. You get to see the result of the process. We hear about all he learned about the baby, and being a parent, and small things like how to change a diaper.

I would say the book is for both teenagers and parents. You get introduced to a teenage pregnancy which can be good to know for parents and teenagers. You get a taste of all the problems you have to face. But still, there is a lot of joy too.

Danish language av "Ut i vår hage"

Danish language av "Ut i vår hage"

Personskildring
Mannen i iskrembutikken:

Virker som en stresset mann. Han fårstår ikke hva noen sier, og mener at det Danske språket er umulig å fårstå. Han bryr seg ikke så masse i begynnelsen, men etter han har gitt mannen på sykkel feil vare flere gansger, begynner han og merke hvor alvårlig problemet til det danske folker er.

Han prøver desperat og snakke til mannen på skykkel som kom innom butikken, men han blir bare redd. I slutten søker de hjelp. Han blir trist av tanken på at ingen fårstår hverandre.

Han er en ganske så normalt høt mann. Dressen er blå med glidelås på magen. Han har brunt hår med en blå lue på. Luen er samme farge som dressen hans. Butikken minner litt om en gammel bensinstasjon med gammel røyk inni. Jeg vill tro de befinner seg i en liten bygd ute på landet, Det var ingen andre i butikken, og det var ikke veldig morderne plass.

De viser en humoristisk og ironisk variasjon av det danske språket.

Noveller

Noveller kan ha forskjellige synsvinkeler. Du kan bruke forskjellige typer fortellere. Eksempler kan være:

* førstepersons forteller: Fortelleren er en jeg-person. Han / hun kan være hovedpersonen i boka, eller en litt mer tilbaketrukket betrakterrolle.

* Tredjepersonsforteller: Fortelleren deltar i handlingen. Personen kan være han, hun eller en navngitt person.

* Refererende synsvinkel: Fortelleren står utfor handlingen. Han/hun refererer handlingen ut fra det hun ser og hører, men kan ikke vite hva personene i handlingen tenker og føler.

* Allviten forteller: Fortelleren vet alt som skjer i handlingen. Han vet hva alle tenker og føler.

I en episk tekst vil ofte fortelleren flytte seg ut og inn av flere personer, og dermed kan flere personer blir skildret både innenfra og utenfra.

En novelle kan også ha forskjellige fortellermåter og kronologi.

-Kronisk fortelling: Handlingen blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge.
-Retrospeksjon: Fortellingen er fortalt i tilbakeblikk.
-Sirkelkomposisjon: Handlingen begynner og slutter på samme tidspunkt. ( slik fortellingen om Jarle i Kompani Orheim. )
-Frampek: En frampekende fortelling er når noen elementer i teksten forteller at handlingen skal skje.
-Parallell handling: Når to handlingsrekker skjer samtidig, sier vi at handlingen er parallell.
-Gjentakelse: gjentakelser gjør at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
1) Presentasjonen : Personer, miljø og mulige konflikter blir presentert.

2) Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes ned
- Krisen nærmer seg
- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag.

3) Avslutning: Katastrofe eller løsning

Person og miljøskildring:

Du kan skildre personer på to forskelige måter:

* Ytre personskildring: Personen kan bli skildret utenfra av fortelleren. ( blå / brune øyne, blondt/brunt hår, kort/lang, tykk/tynn

* Indirekte personskildring: Personens tanker, følelser hva de gjør og sier.

* Miljøskildring: Forteller og stedet og omgivelsene der personen/ personene bor og lever. Miljøskildringene kan beskrives forskjellig. I noen tekster kan skildringene være veldig detaljert, og andre gangen kanskje bare antatt.


Språklige virkemidler:

* Metafor: Et ord eller utrykk som i ev viss sammenheng sir en annen betydning enn den opprinnelige.

Det er veldig vanlig og bruke metaforer om varme. ( Var så varm at jeg holdt på å eksplodere. )

* Stiltone: Stiltonen er stemningen eller atmosfæren i fortellingen. Selve formen på setningene er med på å gi teksten en viss stiltone. ( Dialekt kan være et hjelpemiddel.)

Å tolke fortellende tekster

Fortellingen i et tekst eller en film er individuell, men likevel lik nok til at vi kan diskutere den etterpå. Når du skal tolke en tekst, skal du gi utrykk for din forståelse av teksten. Det er viktig at du pukker teksten fra hverandre og forklarer hvordan innholdet, komposisjonen og de språklige virkemiddlende hjelper med å skape mening i teksten.


Motiv og tema er to viktige ord når du skal analysere en tekst.

* Motiv: Bilde du ser for deg i fortellingen. Den konkrete situasjonen teksten handler om.
* Tema: Er den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om. Temaet er mye mer abstrakt enn motivet.

Når du skal presentere en tekst, er det viktig og ha med tittel, årstall boka ble publisert, og tittelen på samlingen boka er hentet fra.


Eks:
Novellen ”Rødme” er skrevet av Espen Haavardsholm, og er fra samlingen Noveller for ungdom.

Å skrive et resymé

* Skriv for en tenkt leser som ikke kjenner teksten fra før. Du må presentere miljø, personer og handlingen for leseren.
* Skriv slik at det er tydelig at din tekst er et resymé av en annen tekst.(” Handlingen i novellen”)
* Skriv resymeet av handlingen i presens. ( ” han på båttur ” ) Resymeet skal skives i presens uansett om originalteksten er skrevet i preteritum eller presens.
* Resymeet skal være kort, vesentlig kortere en originalteksten.

Når du skal skrive om en tekst er det viktig å få frem hva som er spesielt med akkurat den teksten du har valgt. Hvorfor skiller den seg ut, og er forskjellig fra de andre.

Kompani Orheim

Jeg syns boka er bra, men det er litt masse skildringer. Men du blir fortalt fra mangen forskjellige mangen forskjellige perspektiver. Det varierer litt fra Jarle, Sara og Terje. Begynnelsen av boa sto veldig stillt. Det var ikke så mye som skjedde, og det var nesten bare skildringer. Men etter hvert, når du kommer til at Jarle går på skolen, og at faren begynner og drikke, blir det mye mer spennende. I boka får jeg masse sympati for Jarle, selv om jeg merker at han kanskje er på litt feil vei. Akkoratt nå planlegger han og Helge at de slak til Arendal og gå i demonsrasjon. Jarle har litt vanskelig får å fotelle noen om alkoholproblemene til faren. På en måte syns han det er litt flaut, også synes han det er lettere når ingen hvet hva som skjer. Det er mye lettere og glemme det da.
Påskemiddagen med familien var også spennende. Det begynnte ganske bra. Overaskelsen til Else, og at Terje var edru. Men da de begynnte og spise, og ingen forso hvor Terje var, begynnte problemene igjenn.