fredag 17. oktober 2008
Danish language av "Ut i vår hage"
Personskildring
Mannen i iskrembutikken:
Mannen i iskrembutikken:
Virker som en stresset mann. Han fårstår ikke hva noen sier, og mener at det Danske språket er umulig å fårstå. Han bryr seg ikke så masse i begynnelsen, men etter han har gitt mannen på sykkel feil vare flere gansger, begynner han og merke hvor alvårlig problemet til det danske folker er.
Han prøver desperat og snakke til mannen på skykkel som kom innom butikken, men han blir bare redd. I slutten søker de hjelp. Han blir trist av tanken på at ingen fårstår hverandre.
Han er en ganske så normalt høt mann. Dressen er blå med glidelås på magen. Han har brunt hår med en blå lue på. Luen er samme farge som dressen hans. Butikken minner litt om en gammel bensinstasjon med gammel røyk inni. Jeg vill tro de befinner seg i en liten bygd ute på landet, Det var ingen andre i butikken, og det var ikke veldig morderne plass.
De viser en humoristisk og ironisk variasjon av det danske språket.
Han er en ganske så normalt høt mann. Dressen er blå med glidelås på magen. Han har brunt hår med en blå lue på. Luen er samme farge som dressen hans. Butikken minner litt om en gammel bensinstasjon med gammel røyk inni. Jeg vill tro de befinner seg i en liten bygd ute på landet, Det var ingen andre i butikken, og det var ikke veldig morderne plass.
De viser en humoristisk og ironisk variasjon av det danske språket.
mandag 13. oktober 2008
Noveller
Noveller kan ha forskjellige synsvinkeler. Du kan bruke forskjellige typer fortellere. Eksempler kan være:
* førstepersons forteller: Fortelleren er en jeg-person. Han / hun kan være hovedpersonen i boka, eller en litt mer tilbaketrukket betrakterrolle.
* Tredjepersonsforteller: Fortelleren deltar i handlingen. Personen kan være han, hun eller en navngitt person.
* Refererende synsvinkel: Fortelleren står utfor handlingen. Han/hun refererer handlingen ut fra det hun ser og hører, men kan ikke vite hva personene i handlingen tenker og føler.
* Allviten forteller: Fortelleren vet alt som skjer i handlingen. Han vet hva alle tenker og føler.
I en episk tekst vil ofte fortelleren flytte seg ut og inn av flere personer, og dermed kan flere personer blir skildret både innenfra og utenfra.
En novelle kan også ha forskjellige fortellermåter og kronologi.
-Kronisk fortelling: Handlingen blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge.
-Retrospeksjon: Fortellingen er fortalt i tilbakeblikk.
-Sirkelkomposisjon: Handlingen begynner og slutter på samme tidspunkt. ( slik fortellingen om Jarle i Kompani Orheim. )
-Frampek: En frampekende fortelling er når noen elementer i teksten forteller at handlingen skal skje.
-Parallell handling: Når to handlingsrekker skjer samtidig, sier vi at handlingen er parallell.
-Gjentakelse: gjentakelser gjør at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
1) Presentasjonen : Personer, miljø og mulige konflikter blir presentert.
2) Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes ned
- Krisen nærmer seg
- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag.
3) Avslutning: Katastrofe eller løsning
Person og miljøskildring:
Du kan skildre personer på to forskelige måter:
* Ytre personskildring: Personen kan bli skildret utenfra av fortelleren. ( blå / brune øyne, blondt/brunt hår, kort/lang, tykk/tynn
* Indirekte personskildring: Personens tanker, følelser hva de gjør og sier.
* Miljøskildring: Forteller og stedet og omgivelsene der personen/ personene bor og lever. Miljøskildringene kan beskrives forskjellig. I noen tekster kan skildringene være veldig detaljert, og andre gangen kanskje bare antatt.
Språklige virkemidler:
* Metafor: Et ord eller utrykk som i ev viss sammenheng sir en annen betydning enn den opprinnelige.
Det er veldig vanlig og bruke metaforer om varme. ( Var så varm at jeg holdt på å eksplodere. )
* Stiltone: Stiltonen er stemningen eller atmosfæren i fortellingen. Selve formen på setningene er med på å gi teksten en viss stiltone. ( Dialekt kan være et hjelpemiddel.)
Å tolke fortellende tekster
Fortellingen i et tekst eller en film er individuell, men likevel lik nok til at vi kan diskutere den etterpå. Når du skal tolke en tekst, skal du gi utrykk for din forståelse av teksten. Det er viktig at du pukker teksten fra hverandre og forklarer hvordan innholdet, komposisjonen og de språklige virkemiddlende hjelper med å skape mening i teksten.
Motiv og tema er to viktige ord når du skal analysere en tekst.
* Motiv: Bilde du ser for deg i fortellingen. Den konkrete situasjonen teksten handler om.
* Tema: Er den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om. Temaet er mye mer abstrakt enn motivet.
Når du skal presentere en tekst, er det viktig og ha med tittel, årstall boka ble publisert, og tittelen på samlingen boka er hentet fra.
Eks:
Novellen ”Rødme” er skrevet av Espen Haavardsholm, og er fra samlingen Noveller for ungdom.
Å skrive et resymé
* Skriv for en tenkt leser som ikke kjenner teksten fra før. Du må presentere miljø, personer og handlingen for leseren.
* Skriv slik at det er tydelig at din tekst er et resymé av en annen tekst.(” Handlingen i novellen”)
* Skriv resymeet av handlingen i presens. ( ” han på båttur ” ) Resymeet skal skives i presens uansett om originalteksten er skrevet i preteritum eller presens.
* Resymeet skal være kort, vesentlig kortere en originalteksten.
Når du skal skrive om en tekst er det viktig å få frem hva som er spesielt med akkurat den teksten du har valgt. Hvorfor skiller den seg ut, og er forskjellig fra de andre.
* førstepersons forteller: Fortelleren er en jeg-person. Han / hun kan være hovedpersonen i boka, eller en litt mer tilbaketrukket betrakterrolle.
* Tredjepersonsforteller: Fortelleren deltar i handlingen. Personen kan være han, hun eller en navngitt person.
* Refererende synsvinkel: Fortelleren står utfor handlingen. Han/hun refererer handlingen ut fra det hun ser og hører, men kan ikke vite hva personene i handlingen tenker og føler.
* Allviten forteller: Fortelleren vet alt som skjer i handlingen. Han vet hva alle tenker og føler.
I en episk tekst vil ofte fortelleren flytte seg ut og inn av flere personer, og dermed kan flere personer blir skildret både innenfra og utenfra.
En novelle kan også ha forskjellige fortellermåter og kronologi.
-Kronisk fortelling: Handlingen blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge.
-Retrospeksjon: Fortellingen er fortalt i tilbakeblikk.
-Sirkelkomposisjon: Handlingen begynner og slutter på samme tidspunkt. ( slik fortellingen om Jarle i Kompani Orheim. )
-Frampek: En frampekende fortelling er når noen elementer i teksten forteller at handlingen skal skje.
-Parallell handling: Når to handlingsrekker skjer samtidig, sier vi at handlingen er parallell.
-Gjentakelse: gjentakelser gjør at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
1) Presentasjonen : Personer, miljø og mulige konflikter blir presentert.
2) Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes ned
- Krisen nærmer seg
- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag.
3) Avslutning: Katastrofe eller løsning
Person og miljøskildring:
Du kan skildre personer på to forskelige måter:
* Ytre personskildring: Personen kan bli skildret utenfra av fortelleren. ( blå / brune øyne, blondt/brunt hår, kort/lang, tykk/tynn
* Indirekte personskildring: Personens tanker, følelser hva de gjør og sier.
* Miljøskildring: Forteller og stedet og omgivelsene der personen/ personene bor og lever. Miljøskildringene kan beskrives forskjellig. I noen tekster kan skildringene være veldig detaljert, og andre gangen kanskje bare antatt.
Språklige virkemidler:
* Metafor: Et ord eller utrykk som i ev viss sammenheng sir en annen betydning enn den opprinnelige.
Det er veldig vanlig og bruke metaforer om varme. ( Var så varm at jeg holdt på å eksplodere. )
* Stiltone: Stiltonen er stemningen eller atmosfæren i fortellingen. Selve formen på setningene er med på å gi teksten en viss stiltone. ( Dialekt kan være et hjelpemiddel.)
Å tolke fortellende tekster
Fortellingen i et tekst eller en film er individuell, men likevel lik nok til at vi kan diskutere den etterpå. Når du skal tolke en tekst, skal du gi utrykk for din forståelse av teksten. Det er viktig at du pukker teksten fra hverandre og forklarer hvordan innholdet, komposisjonen og de språklige virkemiddlende hjelper med å skape mening i teksten.
Motiv og tema er to viktige ord når du skal analysere en tekst.
* Motiv: Bilde du ser for deg i fortellingen. Den konkrete situasjonen teksten handler om.
* Tema: Er den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om. Temaet er mye mer abstrakt enn motivet.
Når du skal presentere en tekst, er det viktig og ha med tittel, årstall boka ble publisert, og tittelen på samlingen boka er hentet fra.
Eks:
Novellen ”Rødme” er skrevet av Espen Haavardsholm, og er fra samlingen Noveller for ungdom.
Å skrive et resymé
* Skriv for en tenkt leser som ikke kjenner teksten fra før. Du må presentere miljø, personer og handlingen for leseren.
* Skriv slik at det er tydelig at din tekst er et resymé av en annen tekst.(” Handlingen i novellen”)
* Skriv resymeet av handlingen i presens. ( ” han på båttur ” ) Resymeet skal skives i presens uansett om originalteksten er skrevet i preteritum eller presens.
* Resymeet skal være kort, vesentlig kortere en originalteksten.
Når du skal skrive om en tekst er det viktig å få frem hva som er spesielt med akkurat den teksten du har valgt. Hvorfor skiller den seg ut, og er forskjellig fra de andre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)