Jeg syns boka er bra, men det er litt masse skildringer. Men du blir fortalt fra mangen forskjellige mangen forskjellige perspektiver. Det varierer litt fra Jarle, Sara og Terje. Begynnelsen av boa sto veldig stillt. Det var ikke så mye som skjedde, og det var nesten bare skildringer. Men etter hvert, når du kommer til at Jarle går på skolen, og at faren begynner og drikke, blir det mye mer spennende. I boka får jeg masse sympati for Jarle, selv om jeg merker at han kanskje er på litt feil vei. Akkoratt nå planlegger han og Helge at de slak til Arendal og gå i demonsrasjon. Jarle har litt vanskelig får å fotelle noen om alkoholproblemene til faren. På en måte syns han det er litt flaut, også synes han det er lettere når ingen hvet hva som skjer. Det er mye lettere og glemme det da.
Påskemiddagen med familien var også spennende. Det begynnte ganske bra. Overaskelsen til Else, og at Terje var edru. Men da de begynnte og spise, og ingen forso hvor Terje var, begynnte problemene igjenn.
