Innledning -
• Saktekst er en tekst som forteller eller prøver å fortelle om virkeligheten slik den er eller var.
• En tekst som blander fakta og fiksjon, kalles faksjon.
• Sakstekstene gir ikke så god tolkningsmulighet som fiksjonstekster.
Beskrivende saktekster –
• Beskrivende takst kan være en oppskrift eller en bruksanvisning
• Beskrivende tekster skal være blottet for subjektive eller personlige meninger og holdninger.
Referattekst-
• Korrespondenter og journalister har som hovedoppgave å informere oss om det viktigste sakene og begivenhetene rundt om i verden.
• En referattekst skal fortelle om det viktigste i hendelser, og utelate detaljer og personlige meninger.
Tekstreferat-
• Å beherske referatteknikken innebærer å skille det vesentlige fra det uvesentlige.
• Hovedprinsippet kan være å konsentrere seg om hovedpunktene i originalteksten å gjengi dem nøytralt.
• Testreferat skrives alltid i presens.
Resymé-
• Et enda kortere enn referat.
• Trenger ikke ha sammenhengende tekst, men skal forstås av leseren.
Møtereferat-
• Skrives i preteritum.
• Et møtereferat gir informasjon om et møte på en oversiktelig måte og språkføringen generelt må ikke røpe referentens holdninger.
Rapport-
• En rapport utformes gjerne som et oppdrag.
• En rapport skal være dokumentasjon av faktiske forhold, og kanskje danne grunnlag for videre avgjørelser.
• Rapporten må gi et fullstendig og korrekt bilde av det som har skjedd. Den skal også inneholde vurdering eller oppfatning av saksforholdet.
Informerende artikkel-
• Artikkel- hovenhensikten med disse tekstene å beskrive eller informere om en sak, en hendelse, et fenomen eller en person.
• Evnen til å se flere sider ved en sak og argumentere grundig er viktig for blant annet å motvirke fordommer.
Møte med beskrivende tekster -
• Beskrivende tekst er en viktig kilde til kunnskap og opplysning.
• Formålet med beskrivende tekst er å informere eller opplyse mottakeren om noe.
• Overskriften - Signaliserer tema for hele teksten. Den er presis og direkte uten billedlige ord eller utrykk.
• Struktur for hele teksten – Teksten blir delt inn i tre hoveddeler og følger artikkelsjangeren med en innledning, en hoveddel og en avslutning.
• Struktur innenfor avsnitt – Hvert avsnitt åpner med en temasetning. Denne setninger viser hva som behandles i hele avsnittet.
• Språkføring ord og utrykk – Beskrivende tekster preges generelt av en nøytral og objektiv språkføring.
• Nyansert språkbruk – Å komme med bombastiske utsagn kan lett grense til usakelighet. småord og utrykk kan nyansere fortellingen , som også kan bidra til å styrke den balanserte og objektive framstillingen
Å skrive refererende tekst –
• I mange fag på skolen er det nyttig å beherske referatteknikkene.
• Å skrive referat kan være viktig for læringsstrategien din.
Kjennetegn Forklaring
Innledning ( eller ”hode” ) med fakta opplysninger Viktige opplysninger om tid/sted/deltakere/referent/hva saken gjelder. Bru av overskrift kan være hensiktsmessig.
Kort versjon Skal forkorte den opprinnelige hendelsen eller teksten uten at hovedmeningen/hovedinnholdet går tapt.
Det vesentlige Skal ha med det vesentlige som ofte er det generelle/hovedlinjene/hovedpoengene. Overskrift og åpningen på hvert avsnitt vil gi noen knagger for det vesentlige innholdet.
Økonomisk Skal utelate alle detaljer som eksempler, gjentakelser, fyllestoff/tomprat, underordnede momenter eller i det spesielle
Kronologisk struktur Skal følge den samme strukturen, disposisjonen eller forløpet som den originale teksten eller hendelsen har. Skal ha samme rekkefølge på momentene.
Lojal Skal være lojal overfor hensikten eller meningen i den opprinnelige teksten eller hendelsen.
Nøytral objektiv Den som gjengir, skal holde avstand til den som refereres og ikke vurdere det som er sakt/skrevet eller har hendt. Skal unngå å være personlig eller subjektiv.
Sammenhengende tekst Skal skrives som sammenhengende tekst, med fullstendige setninger. Avsnittsmarkering kan følge hovedinnholdet i den opprinnelige teksten eller handlingen. Unntatt fra dette kan være resymé
Språk Skal ha klart og enkelt språk. Bruk gjerne egne ord. Unngå personlig utrykksmåte og stiltone som slanguttrykk og moteord.
Argumenterende saktekster –
• Reklame har ofte et fristende budskap.
Argumenterende sjangre –
• Argumenterende tekster er samlebetegnelse på forskjellige saktekster som bruker argumenter får å endre på vår innstilling, og våre holdninger eller meninger.
• Reklame, Kampanjetekster, leserinnlegg, anmeldelse, søknad og kommentarartikkel- Alle begrunner HVOFOR en sak, et produkt eller en mening er god eller dårlig.
• Argumenterende tekster prøver å overbeviste oss med argumenter for eller mot produktet, meningen eller saken.
• Vi møter ofte disse tekstene i medier som nett-tekster, aviser, fjernsyn, blader og radio.
Reklame og kampanjetekster –
• Dette er den gruppa av saktekster som tydeligst har som formål å påvirke oss.
• Reklame har ett eneste siktemål- å få folk så interessert i produktet, at de kjøper det.
Leserinnlegg –
• Det brukes ofte i debattprogrammer på TV, hvor seerne kan sende tekstmelding om deres mening i for eksempel en politisk diskusjon.
• Blogg er en type leserinnlegg.
• De fleste aviser i dag har sine ”weblogger” for publikum.
• Generelt har leserinnlegg et dobbelt siktemål; dels ønsker senderen å lufte sine meninger, å dels for å få gehør for synspunktene hos andre.
• Språket i et leserinnlegg blir ofte følelsesladet og temperamentsfullt.
Anmeldelser –
• Er ofte en blanding av en presentasjon og en vurdering av en bok/film/teater eller musikk.
• Lengden på anmeldelser varierer veldig.
• ”terningkast” er en type for anmeldelse.
• I anmeldelser er det anmelderens personlige vurderinger som fungerer som råd til mottakerene, anbefale eller fraråde.
Artikkel : Kommentaren –
• Forfatteren forteller hva han mener om saken/hendelsen.( en meningsytring)
• Forfatteren prøver ikke bare å formiddle saken, men også påvirke leserens innstilling og holdning til temaet.
• Er vanlig i de fleste aviser.
Søknad –
• Søknad er egentlig en reklame om deg selv.
• Selv om hensikten er å overbevise en arbeidsgiver om at du bør få jobben du søker, er språket nøytralt, stiltonet dempet og må være uten feil.
• Utformingen av en søknad har ett fast oppsett:
Avsender, adresse, dato, overskrift, selve innholdet med presentasjon av utdannelse erfaringer og eventuelle tillitsverv eller hobbyer.
• Må alltid signeres for hånd.
Oppsummering –
Sjanger Hensikt Kjennetegn
Leserinnlegg Teksten har til hensikt å utrykke personlige og subjektive meninger og dele disse med andre der hensikten også er å overbevise andre. Sterkt personlig tekst, farget av senderens meninger, følelser og språklige utrykk., Kort tekst uten særlig fordypninger.
Lederartikkel i en avis, kommentar, kronikk Teksten har til hensikt å formidle senderens synspunkter om en aktuell sak, og på den måten påvirke leseren til samme syn eller innstilling. Dersom argumentasjonen virker overbevisende, vil teksten influere på mottakerens innstilling Føler artikkel som sjanger. Ofte lengre tekst om en aktuell sak med utdypninger, vurderinger og drøftninger. Farget av senderens personlige syn på saken. Ofte saklig fremstilling.
Anmeldelse Teksten retter deg direkte mot mottakerne ved å anbefale eller frarå mottakerene en film, bok, musikk o.l Kombinerer ofte en presentasjon av kulturuttrykk ( film, bok, musikk, teater, konsert) med en vurdering. Vurderingen er ofte framtredende og preget av anmelderens personlige smak.
Reklame, kampanje Teksten har til hensikt å påvirke mottakeren og få ham til å endre holdning/kjøpe et produkt Fokus på produktet og mottakerene med ensidig positiv vinkling. Reklame og kampanjetekster benytter et rikt spekter av virkemidler for formålet.
Søknad Hensikten er å overbevise mottakeren om at du er egnet til det du søker Følger et fast oppsett. Språkstilen er nøytral og formell. Søknaden har fokus på avsender, eller den som skriver søknaden.
Indirekte og skjulte argumenter –
• ”Mår’u så maarud”
• Små virkemiddeler som blir satt sammen med f.eks bilde, og blir forsterket.
• Argumentere selektiv.
• Vekst på det positive i produktet.
• Bruk av penge folk som spiller på sex og følelser.
Direkte og åpne argumenter –
• ”Å snakke rett fra leveren” og ”å kalle en spade for en spade”.
• Si hva du mener rett ut.
• Åpen og direkte argumentasjon krever at du går i dybden.
Oppbyggingen av argument –
• Et argument består av forklaringer, bgrunnelser eller utdypninger av en påstand.
• Det første setningen i et argument viser tema for hele argumentet. Denne setningen kalles temasetningen.
Argumentets holdbarhet og relevans –
• Det er sammenheng mellom påstanden og de utdypende setningene som følger etter påstanden. Vi sier da at argumentet er holdbart og har relevans.
• Et holdbart argument vil si at argumentet er sant eller virer sansynlig.
• Et relavant argument vil si at argumentet har med hele saken eller temaet og gjøre.
• At argument ute holdbarhet eller relevant er usakelig.
Hvordan skal argumentene struktureres til en logisk tekst?
• En norsk forfatter kjenner de fleste til reglene eller normene for sjangeren, men i andre land kan de ha andre strukturer, som fører til at vi syns disse tekstene er rotete.
• Fortellende tekster følger en kronologisk struktur.
Møte med argumenterende tekster -
• I Både som tolker og skaper av en tekst må du vite hva som er hensikten eller formålet med en tekst.
• Når du selv formidler noe, må du velge sjanger, være bevisst på hvem dens kal rettes til og i hvilke sammenhenger den skal fungere.
Å skrive argumenterende tekster –
• Å skrive er en møysommelig og krevende prosess.
• Når du skriver argumenterende tekster må du formidle egne meininger og holdninger og også oppnå støtte for egne synspunkter ved og overbevise andre.
• Du må holde orden på innholdet. Og følge sjangeren du har valgt.
Fortellende sakstekster –
Narrativ journalistikk
• En skrivemåte som formidler kunnskap og informasjon ved og å bruke virkemidler som handling og dramaturgi, scenisk fremstilling og personfokusering.
• Denne skrivemåten representerer en annen og mer tradisjonell retning innenfor nyhetsjournalistikken.
Fortellingens gjennombrudd –
• Som litterær sjanger har fortellingen alltid vært svært utbredt, ikke minst innenfor populærkulturen.
• Men innenfor de egentlige saktekstene har fortellingen i perioder hatt lavere status.
• På midten av 1980-åra brøt den fortellende sjangeren gjennom i en rekke vitanskaper, fag, og sjangere, som for eksempel litteraturvitenskap, jus, astrologi, teologi, psykologi og historie.
Kjernefortellinger i reklamen –
• Hovedhensikten med reklame er å påvirke oss, oftest til å kjøpe et produkt.
• Lyrisk beskrivende reklame blir gjennom bruk av ord, bilder og musikk nermest kunne kalles en ”lovsang til produktet”.
Fortellende reklamefilmer –
• Reklamefilmer blir brukt til kommersielt fjernsyn og på kino består ofte av små fortellinger som varer i ca 30 sekunder.
• Slike reklamefilmer argumenterer på en indirekte måte ved og benytte seg av en underholdene fortelling som hovedvirkemiddel.
Når fortellingen forklarer –
• Fortelling er en forklarende og formiddlende måte og videre forklare kunnskap på
Faksjon –
• Som vi har sett egner fortellingen seg til å skape et følelsesmessig engasjement hos leseren, lytteren, og seeren.
• Vi vet at personene og handlingen i en fortelling er oppdiktet, men det kan likevel ha en betydning for oss.
